Publisering av bilder uten lov

Publisering av bilder uten lov er ikke tillatt og kalles " bildetyveri"!

Åndsverkeloven forutsetter at du har fotografens/eierens tillatelse når du publiserer bildet.Det er heller ikke tillatt å beskjære bildene, for på den måten “endre” det opprinnelige motiv for å “lage ditt eget bilde”.

Dette gjelder også for medlemmer i eksempelvis “Stjørdalspuls”.

Bilder kan i dag lastes ned fra enkelte arkiv uten forhåndsbestilling, men det betyr ikke at rettighetene til bruk dermed er avklart.

Vist 4041 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Jeg hadde forventet at ansvarlig for “Stjørdalspuls” redegjorde for hvilke tiltak som kan iverksettes for å beskytte opphavsrett til bilder.
Selvsagt bør alle som legger ut bilder som tilhører andre, forstå at dette er lovstridig.
“Stjørdalspuls” og bildearkivet for leserne er et flott tiltak, men det følger et ansvar med å opprettet et åpent arkiv for alle.

Vil det si at det ikke er lov å legge ut gamle prospektkort på Stjørdalspuls?

Datatilsynet og Åndsverkeloven er klar på dette området. Jeg har selv kontaktet Datatilsynet, men jeg synes at redaktøren som ansvarlig for “Stjørdalspuls” bør svare sine medlemmer – slik jeg tidligere har gitt uttrykk for.

Eller sagt på en annen måte: Kan bilder som er lagt ut av avisen fra eget bildearkiv fritt brukes og utnyttes?

Det aktuelle bildet “Utsikt fra Værnes kirke tårnet” vil nok etter loven være å betrakte som et åndsverk, hvilket betyr at det er vernet i 70 år etter opphavasmannens (fotografens) død. For å få publisere slike bilder, for eksempel her i Origo, må man ha opphavsmannens tillatelse, eventuelt tillatelse fra den som har arvet rettighetene til bildet.

Til hr. Selin & redaktøransvarlig av Stjørdalsbilder:

Hvorfor har det ikke blitt reagert tidligere når det er blitt publisert bilder som tydligvis er lagt ut ulovlig?
F.eks postkortbilder fra Hell . m.m.?

I såfall må alle bilder som er lagt ut ulovlig på Stjørdalsbilder slettes!!

Jeg tror ikke åndsverkelovens intensjon er å gjøre forbryter av en som i beste mening og uten vinnings hensikt legger ut et bilde av et postkort på internett.

Det kan være verdt å nevne at norsk opphavsrettslovgivning (for bilder) skiller seg i to grener:
- Offentlig eiendom (fri bruk) 70 år etter fotografens død. Universiell.
- Offentlig eiendom (fri bruk) 15 år etter fotografens død så lenge bildet ble publisert for 50 år siden, fotografs navn er kjent (eller temmelig sikkert). Gjelder kun for fotografiske bilder uten verkshøyde.

Syns det er litt trist jeg Jan Algar at du “skremmer” folk vekk fra å legge ut bilder på nettet. Du har sikkert rett i det du sier om opphavsrett etc. men bilder som legges ut her er jo ikke i økonomisk vinnings hensikt og så lenge man refererer til kilden syns jeg at det er greit.
Jeg liker å se gamle bilder fra Stjørdal og hvordan det var før men nå tør jeg ikke det lenger, annet enn de bilder jeg har tatt selv.

Jeg er helt enig. Stjørdalsbilder har tapt seg det siste året. Det er lenge mellom det blir lagt ut bilder, og de som blir lagt ut er som oftest av nyere dato, og dermed ikke like interesant. Hva vil vi med Stjørdalsbilder?

På denne siden—kan gamle GUDER komme til hederhet igjen, og ikke bli glemt. Faktisk er det gjenom noen av disse sidene jeg ble klar over gamle fotografer—som jeg tror mange med meg ikke viste eksisterte. Men på denne siden kan etter min mening gamle historiske viktige fotografer og fotoer komme til verdighet igjen. Hvis i år 2010 ikke kan benytte slike bilder går bilder og fotografen stort sett i glemme boka til slutt. Slutt summen er kom med gamle bilder med gamle kjente fotografer—det er nåtidens heder til dem—ikke som nå, dem går i glemme boka..

Jeg forsøker absolutt ikke å skremme noen til å legge ut bilder på nettet, men det må spesielt vises respekt for fotografiske verker som er beskyttet av lovverket. Spesielt når det står enerett på bildet. Det er faktisk en grunn til at loven er laget for å beskytte et fotografiske verker.

Selin: Kan du forklare nærmere hva loven sier om dette ? Hvilke regler gjelder ?

Opphavsrett til åndsverk er regulert i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett ( åndsverkeloven). Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til dette verket uten formkrav, altså fra det øyeblikk det er skapt. For fotografiske verk gjelder dette i opphavsmannens levetid og 70 år etter uløpet av hans dødsår, jfr. åndsverkeloven §1 og §40. For fotografiske bilder gjelder vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men minst 50 år fra utløpet av det året fotografiet ble laget, jfr. åndsverkeloven § 43a.
Mens vernetiden løper har rettighetshaver enerett til å fremstille eksemplarer av bildet eller gjøre det det tilgjengelig for almenneheten, jfr. åndsverkeloven § 2 og 43a tredje ledd. Det betyr at også tilgjengeliggjøring for eksempel på Internett, forutsetter samtykke fra fotgrafen eller hans arvinger.
Håper dette er tilstrekkelig svar.
Men dette burde ha vært bekjentgjort av ansvarlig redaktør.

Med tanke på at det ligger lenker for deling på sosiale media så regner jeg med at det ikke går under ulovlig publisering???

Det er som med mange andre lover og regler på tide å se innholdet i takt med dagens kultur og utvikling. Opphavsrett, økonomisk vinning og å det å bringe Norges og STjørdals historie videre til genereasjoner etter oss, er tre forskjellige utgangspunkt. Jeg vil tro at opphavsrett og åndverksloven ikke var klar over hvordan bilder i dag lastes opp og ned i mente. Jeg er enig med flere her som sier at her er ingen egositiske eller ervervende hensikter. Her er det snakk om å dele informasjon til et adekvat publikum; Dette er ikke en kilde som publiseres for å gjøre noen rik osv. Du Selin sier at du ikke prøver å skremme noen, men det er akkurat det du gjør da du understreker dette. Det som hadde vært intr for å sette en strek på dette er å få en uttalelse fra noen som har direkte kunnskap om dette slik at det ikke lenger kan være tvil om hva vi kan eller ikke kan gjøre ad; bilder vi har kommet over, Å da er ikke Stjørdalsbilder særegen; herunder kommer vel også andre sosiale medier som facebook, twitter mm.

Synes du det er greit at hvem som helst fritt kan bruke en annen persons eiendom, Merete?
Åndsverkeloven er for å beskytte eiendomsrettigheter, og i mange tilfeller handler det om å beskytte et yrke, f.eks. et skaperverk laget av en fotograf. “Klipp og lim” fra andres produkt som bøker, artikler eller reportasjer – og bruker det i egne kommersielle utgivelser, er et annet eksempel.
Med dagens teknologi aktualiseres behovet ytterligere for en streng håndtering av andres eiendom. Manipulering av bilder er en stor trussel når det gjelder personvernet, og muligheten av beskjæring av bilder for å skape “sitt eget produkt”, er også et økende problem for den som har laget produktet og/eller har opphavrett.
Personlige bilder som en amatør selv legger ut på nettet, blir noe helt annet enn opphavsrettigheter knyttet til åndsverk eller fotografiske verk. Men, som sagt, her skal en også være ytterst forsiktig. Dronning Sonja satte nok ikke pris på at hennes ansikt var plassert på et foto av en annen kvinnes nakne kropp. (Heller ikke om det hadde vært et nakenbide av hennes selv.)

Det kan være en fin regel å spørre om lov til å bruke en annen persons eiendom, spesielt enkelt er dette når f.eks. fotografens navn står på fotoet.

Annonse

Nye bilder