 Tordenskiold og TangmoenEn varm sommerdag i 1702 løper en liten guttunge forbi Sandfærhus. Han følger Stjørdalselva der den gjør en skarp sving østover. Denne 12-åringen hadde oppholdssted på Tangen (Grohølen), hvor hans far hadde base for sin virksomhet på Stjørdal. Denne dagen hadde guttungen tenkt seg oppover til Værnes Hovedgård, hvor han tidligere hadde vært med sin far på besøk til ”generalen”. Som de fleste tenåringer fant han det spennende å komme til Værnes – hvor utenlandske offiserer og sjøkapteiner vandret inn og ut. General von Schultz fortalte villig om sine egne bravader, blant annet om da han førte Griffenfeldt til Nidarholm (Munkholmen). Unggutten lyttet med ørene på stilker, øynene lyste og tankene vandret med lengsel ut i den store verden. En dag skulle han føre sitt eget krigsskip – det var helt sikkert. I de nærmeste dager brukte gutpjokken all sin fritid på å manøvrere båter inn mot Tangen og oppover Stjørdalselva. På Langøras bredder lekte han krig – og naturligvis vant han alle slagene – en vane som skulle følge ham siden. Grunnlaget var lagt. Året etter stakk denne gutten hjemmefra. Peter Wessel Tordenskiold hadde begynt sin militære løpebane som 13-åring. Wesselfamilien bodde i Trondheim, men var ofte i Stjørdal – hvor Jan Wessel, far til Tordenskiold, eide Tangen og Sandfærhus. Her i dalføret hadde han 63 leilendinger under seg. I Hegra eide Wessel også to gårder, samt 4 sagbruk som ga grunnlaget for utførsel av tømmer og tjære | ||
Kommentarer
Innlegget fikk meg til å tenke på en sang min far sang for meg da jeg var liten.
TORDENSKIOLDS SJØVISE:
Jeg vil synge om en helt,
like kjent ved fjord og belt,
om en herre kjekk og bold,
om den tapre Tordenskiold.
Mens i vuggen han lå svøpt,
Peter Wessel ble han døpt,
på fregattens skansevoll
fikk han navnet Tordenskiold.
Atten barn gikk fram på rad
hos hans far i Trondhjems stad.
Døtre seks og sønner tolv,
men kun en ble Tordenskiold.
Nål i hånd han hadde fått,
men det våpen var for smått.
På kanoner fikk han hold:
“De går an!” sa Tordenskiold.
En gang på den svenske strand
gikk han med sitt folk i land,
ryttere bak knaus og koll
lurte der på Tordenskiold.
En dragon stakk hånden frem,
men han trakk den aldri hjem.
Han ham trodde i sin vold:
“Dengang ei!” sa Tordenskiold.
Tordenskiold i sjøen sprang,
kulene omkring ham sang,
gjennom bølgen dyp og kold
svømte Peter Tordenskiold.
Tordenskiold han var polisk
gikk omkring og solgte fisk,
fienden bak sin egen vold
narret ble av Tordenskiold.
Dynekil og Gøteborg
mintes lenge ham med sorg,
svenske barn ham holdt for trold:
de ble skremt av Tordenskiold.
All hans manndom og bedrift
kan ei stå i dette skrift,
eventyr i hundrefold
er fortalt om Tordenskiold.
Rask han vokste opp på val
fra matros til admiral,
ingen glans og ære gold
fikk dog makt med Tordenskiold.
Svik kom ei hans hjerte nær
før det føltes nidingsverd,
spillerkården, lumsk og kold,
livet tok av Tordenskjold.
For sin synd av hjertens grunn
bad han i sin siste stund,
gav sin sjel så Gud i vold,
sådan døde Tordenskiold.
Skal til kamp på bølgens topp
flaggets kors i stavnen opp,
gid der bak den røde fold
stod en helt som Tordenskiold.
Melodi: Kua mi, jeg takker deg.